Louise Glücks sjette diktsamling, "The Wild Iris", utkom i 1992. For denne samlingen mottok hun Pulitzer-prisen i 1993 og William Carlos Williams Award. "Vill iris" er av mange regnet som Louise Glücks hovedverk.
Gjennom et år i og omkring en hage - en konkret hage, kanskje forfatterens egen hage i Vermont, og en allegorisk, generell hage - foregår en samtale om livet på jorden, mellom blomstene i hagen, en gartner og en guddom. Blomstene i diktene er, som mennesket, underlagt nådeløse naturbetingelser, og det organiske livet i hagen, fargesprakende, syklisk, gjensidig forbundet, stilles opp mot menneskets hjelpeløshet i møte med livets overganger.