Det er høst da jeg kommer bærende på ilden. Den sene, stygge høsten. Et evighetslangt, vått, grått mørke, og jeg har tre flasker tennvæske i ryggsekken. Alt skal brenne.
Agnes og Minna er bestevenner, krigersøstre, revolusjonærer. Sammen vil de forandre verden. De skal velte patriarkatet og kjøttindustrien og de vil utrydde all urett. Minna er en sånn som kjenner sterkere enn andre, mer glede, mer sorg, mer sinne og mer mot. Og hun får Agnes til å kjenne mer, til å våge mer. Men sorgen og meningsløsheten er også sterke i Minna, når hun tenker på alt som er feil i verden og på hvor lite hun faktisk kan forandre. Hun kastes mellom opprørskhet og fortvilelse, lykke og panikk, og Agnes prøver å trøste og støtte. Men hva skal Agnes gjøre når hun ikke lengre strekker til?