Tidens ingenkonge

Velimir Khlebnikov - den russiske futurismens eksentriske yndling, som aldri selv definerte seg som futurist. Av samtiden mytologisert som dåre og geni, besatt av å lete i tallenes verden for å finne historiens lovmessigheter, og i språket for å sette sammen dets lyder og bestanddeler på nytt - som poet. Å si at han fornyet den russiske poesien, er for svakt: Han ønsket å gjenoppfinne og utvide hele det russiske språket. Hans futuristiske forfatterkollega Aleksej Krutsjonykh uttalte at «Khlebnikov var en genial poet, men det var ikke nok. Han ville bli profet.»
Få år etter den russiske revolusjonen døde Khlebnikov, trettisju år gammel, av sult, sykdom og utmattelse, i en liten landsby utenfor Novgorod. Bare en liten del av hans verker ble publisert mens han levde og mye av det han skrev er gått tapt for ettertiden. I og utenfor Sovjetunionen ble Khlebnikov lenge neglisjert.
Med denne utgaven foreligger Khlebnikovs dikt for første gang på norsk. Dessuten har gjendikterne skrevet et fyldig etterord som presenterer dikteren og hans tid.