I 2014 ga Agnar Lirhus og Rune Markhus ut Hva var det hun sa?, en diktbok bygd på Inger Christensens Alfabet(1981). Hva var det hun sa? har siden blitt en gjenganger på universitetskurs, i økokritiske forskningsartikler, og i samtalen om klimalitteratur.
I Kretskort vender Lirhus tilbake til metoden fra Hva var det hun sa? Denne gangen baserer han seg på en annen favoritt, diktsamlingen Indre krets (1999) av Arne Ruste. Med Kretskort ønsker Lirhus å formidle Indre krets til nye lesere, men også å undersøke hvordan forståelsen av miljø, dyreliv og samfunn har endret seg i tiden mellom de to bøkene.
– Barnet i meg kjenner seg igjen i Indre krets, men mitt voksne jeg lever i en annen verden, der den selvsagte plassen til elg, oter og rødstrupe ikke kjennes selvsagt lenger, skriver Lirhus i etterordet.
I et forsøk på å formidle opplevelsen av hvordan tingenes verden eser ut på bekostning av naturen, erstatter Lirhus dyrene i diktene til Ruste med menneskelagde ting: hageslanger, datamaskiner, hus, granater, og så videre, for som det het i en sak på forskning. no for noen år siden: «Menneskenes ting veier nå mer enn alt levende på jorda.»
Boka er illustrert av den kunstige intelligensen Dall-E.