«Den store barnedåpen» er Braatens mest folkelige komedie, og har beholdt sin popularitet. Her viser Braaten seg som dialogens mester, og et av hans gjenkommende emner – forholdet mellom statskirken og sektene – er her behandlet med stort overskudd og godt humør. I kirketjener Evensen skapte han en uforglemmelig skikkelse som i sin romslige menneskelighet bærer frem mange av forfatterens egne overbevisninger.
Utallige sceneoppføringer og filmversjonen av Den store barnedåpen i 1931, den første lydfilmen i Norge, er blitt en klassiker.
Filmen markerte også ved sitt innhold og sin miljøbeskrivelse en større virkelighetstilnærming for norsk film. Filmens realistiske skildring av arbeidsfolks liv og skjebne omkring århundreskiftet signaliserte et brudd med bygderomantikken.
Den store barnedåpen
